I eit julehefte kom eg over denne songen som er skriven Gustava Kielland (1880-1889). Ho vart fødd i Kongsberg. De kan lese meir om henne på Kongsberg kommune si side.
I juleheftet var songen omsett til nynorsk. I tillegg til "Deilig er jorden" er dette einav dei få gamle julesongane vi alltid syng på bokmål. Dei to siste versa har eg høyrt før, men dei vert vel sjeldan brukte.
1. O jul med din glede og barnlige lyst
vi ønsker deg alle velkommen;
vi hilser deg alle med jublende røst
titusinde gange velkommen!
Ref.: Vi klapper i hendene,
vi synger og vi ler,
så gladerlig, så gladerlig.
Vi svinger oss i kretsen og neier (damene to ganger) og bukker (herrene to ganger).
2. I Østerlands vise, I tre vise menn,
vi vide hvorhen I vil drage;
thi vi ville også så gjerne derhen
og eder på reisen ledsage.
Ref.
3. Så rekker jeg deg nå med glede min hånd,
kom skynd deg og gi meg den annen,
så knytter vi kjærlighets hellige bånd
og lover at elske hinannen.
Ref.
4. Om stormen den tuter og sneen vi ser
det kan oss dog slet ikke skade
thi våren og julen oss alltid er nær
blot vi ere fromme og glade
Ref.
5. Når en gang vi samles i himlenes sal
og synger om jul med sin glede
vi takker og jubler i tusinde tal
for tronen i himlen at trede
Ref.
3 kommentarer:
Eg har aldri høyrt dei to siste versa før; det har vel sin grunn at somme vers vert "gløymde". Men det irriterer meg kvar gong siste verset av Det lyser i stille grender vert utelate.
Eg vurderte å skrive akkurat dei tinga. Femte verset var ikkje vanleg i min barndom, men no føler eg at songen er amputert utan. O, jul med din glede har denne pietistiske prestefrua gitt både tekst og tone til. Dei to siste versa vert artige i det lyset.
...i lys av det, heiter det vel.
Legg inn en kommentar