måndag 23. november 2009

He du månge yndlingsdikt?

I dag annonserte eg at i morgon skal vi gå gjennom yndlingsdiktet mitt "Du må ikke sove".  "Sei mej en ting; kor månge yndlingsdikt he du?".  For ei veke sidan las vi "Jeg ser". Dette er sjølvsagt to heilt ulike dikt, men med det til felles; dei er geniale ut frå den tida dei er skrivne i.  Og her er det mykje å analysere og diskutere!




Du må ikke sove



Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?

- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
I går blev jeg dømt.
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter mig klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og opglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa brenner!

Arnulf Øverland

-1937-

7 kommentarer:

Anlen sa...

Eit fantastisk, skrekkelig, flott og grusomt dikt. Eit av mine favoritt-dikt også:)

Alt godt sa...

Det er så sterkt å lese dette, eg blir også veldig rørt av dette diktet. Det verste er at det langt på veg er like aktuelt i dag, men no foregår krigane i Afrika.

Eg tenker også på at han skreiv det i 1937, heile tre år før krigen braut ut. Så fælt det måtte vere å leve med trugsmålet om krig hengande over seg på den måten.

solveig sa...

Eg har ofte lurt på kor mykje den jamne nordmann forstod og visste. Ein høyrer folk seie at dei ikkje ante noko om konsentrasjonsleirane. Samtidig var vel dette diktet kjendt?

Besta sa...

Veit ikkje kva dei vaksne visste om det som gjekk føre seg i verda under krigen. Situasjonen var heilt annleis enn i dag når det galdt informasjon.Men det eg veit er at eg var ganske vaksen før eg visste særleg mykje om konsentrasjonsleirane.Vi hadde høyrt om NORDMENN som sat i tysk fangenskap og på Grini, men hugsar ikkje at vi høyrde om jødane.Elles trur eg dei var forsiktige med å snakke om krigen så vi ungane høyrde. Vi var vel redde NOK.Og etter krigen ville vel også dei vaksne gløyme og komme vidare. Dessverre er dette diktet alltid aktuelt.

arieldog sa...

Javisst er diktet flott! Eg ser at det du jobbar med på ungdomsskulen er svært likt det vi har brukt å lese på vidaregåande. Somme tekstar bør derfor gå inn i kulturarven - på grunn av kvalitet og særpreg.

solveig sa...

Kva var det Odd sa: At krigen skulle ikkje gløymast, men han skulle heller ikkje snakkast om.
Elevane var kjempeflinke med diktet!
I dag har vi hatt ettermiddags- og kveldsmøte, så det kan hende eg kjem tilbake med meir i morgon.
Eg har leita fram Bibelen for å lese i Lukasevangeliet i morgon jfr: bøddlane "Tigje dei.....

solveig sa...

HM......bødlar bødlane