Trude Teige skriv godt. Hovudpersonen er journalist og bevegar seg i eit miljø forfattaren kjenner. Dette gjer historia truverdig. I tillegg skriv ho god, og personane er interessante. Ho set fokus på den behandlinga barneheimsbarn fekk heilt fram på 60-talet.
Sjølve komplottet er greit, men løysinga er det ein på bokmål kallar forutsigelig. Eit lite minus for klisjéaktig skildra familieliv.
Les gjerne meir om romanen her.
2 kommentarer:
Eg hadde ikkje særlig store forventningar til denne boka, kanskje derfor eg likte den så godt. Eg bryr meg ikkje så veldig om å bli overraska over slutten når eg les krim. Det som er interessant er vegen fram. Eit viktig kapittel av historia som blir belyst her. Det kan vere greitt å bruke krimsjangeren for å sette søkelys på samfunnsproblem. Det er mange som gjer det.Kanskje for å få selje meir?
Hi there to all, the contents existing aat this website are in fact awesome for people knowledge,
well, keep up the nice work fellows.
My weblog: maid service columbia sc (eureka2103.synology.me)
Legg inn en kommentar