Forfattaren har valt litt tradisjonelt, men og lagt vekt på at tidene endrar seg. Ho verkar engasjert. Oppskriftene verkar gjennomarbeidde. Mannen har tatt bilda, noko som sikkert er ein fordel tidsmessig.
Ja, så måtte eg prøve ei brødoppskrift då!
"Dette er de enkleste og mest lettvinte brødene jeg har på mitt repertoar", skriv ho, og kjem med forslag om alternativ til slutt: Med denne oppskriften som utgangspunkt, kan du lage helt fine eller enda litt grovere brød".
Dette er slik ei kokebok skal vere. Du må vise at du brenn for det du styrer med. Hadde eg vore forlagskonsulent, så hadde eg sendt attende bøker med oppskrifter der det er koppemål eller mjøl til passe deig. Eg ser korleis skjønnlitteraturforfattarar må arbeide med manuset sitt, så kvifor ikkje stille krav til kokebokforfattarar?









